Anbefalt, 2024

Redaksjonens

Forskjellen mellom DNS og DHCP

DNS og DHCP arbeider begge på klient-serverarkitekturen, men er forskjellige vilkår. DNS karter domenenavnet til IP-adressen mens DHCP er en protokoll som tilordner IP til vertene i et nettverk, enten det er statisk eller dynamisk. DHCP brukes også når du konfigurerer DNS-serveren til verten.

Sammenligningstabel

Grunnlag for sammenligning
DNS
DHCP
grunn~~POS=TRUNC
Det er en adresseoppløsningsmekanisme.Det er en protokoll som brukes for å tilordne IP-er til verten i et lokalnettverk statisk eller dynamisk.
EgenskaperDekker symbolske navn i IP-adresse og omvendt.
Oppgi tilleggsinformasjon som IP-adresser til verten, ruteren og navneserveren og nettverksmasken på datamaskinen.
Brukes for å finne aktive katalogdomeneservere.
Gir IP til å være vert for en bestemt leieavtale.
Portnummer brukt
5367 og 68
Relaterte protokoller
UDP og TCP
UDP
ServerDNS-server oversetter domenenavnet til IP og omvendt.
DHCP-server konfigurerer vertene automatisk.
Arbeidsmetodedesentralisertsentralisert
Fordel
Eliminere behovet for å huske IP-adressen; I stedet brukes domenenavnet til nettadressen.
Pålitelig IP-adresse konfigurasjon og redusert nettverksadministrasjon.

Definisjon av DNS

DNS (Domain Name System) er en mekanisme som gir katalogoppslagstjeneste som kartlegger navnet på en vert på Internett og dens unike talladresse (logisk adresse).

Konvensjonelt ble kartlegging gjort ved hjelp av en vertsfil, som har detaljer som navn og adresse. Disse vertsfilene lagres på hver vert og oppdateres periodisk fra en hovedvertsfil. Når et program eller en bruker måtte kartlegge et navn for å adressere, konsulterer verten vertsfilen og finner kartleggingen. Men denne mekanismen vil være ekstremt upålitelig for dagens scenario der det er et stort antall verter som er koblet via internett.

Arbeide med DNS

Når en bruker ønsker å bruke en filoverføringsklient for å få tilgang til filoverføringsserveren som kjører på en ekstern vert mens brukeren bare er oppmerksom på filoverføringsnavn. For å etablere forbindelsen må TCP / IP-pakken kreve IP-adressen til filoverføringsserveren. Den angitte figuren illustrerer arbeidet til DNS trinn for trinn.

  1. Vertsnavnet overføres til filoverføringsklienten av brukeren.
  2. Filoverføringsklienten overfører vertsnavnet til DNS-klienten.
  3. DNS-klienten sender forespørselen til DNS-serveren som gir filoverføringsservernavn ved å bruke kjent IP-adresse til DNS-serveren.
  4. DNS-server sender svaret med IP-adressen til den nødvendige filoverføringsserveren.
  5. DNS-klienten overfører IP-adressen til filoverføringsserveren.
  6. Den mottatte IP-adressen brukes av filoverføringsklienten for å få tilgang til filoverføringsserveren.

Definisjon av DHCP

DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) er konfigurert til å gi statisk og dynamisk adressetildeling til vertene som er tilkoblet i nettverket. Den inneholder informasjon som IP-adresse og nettverksmaske på datamaskinen, IP-adressen til ruteren og IP-adressen til navneserveren.

DHCP inneholder to komponenter, dvs. en protokoll og mekanisme. Protokollen brukes til å transportere vertsspesifikke konfigurasjonsparametere fra en DHCP-server til verten, og en mekanisme brukes til å tilordne nettverksadresser blant vertene. DHCP kan raskt konfigurere en vert, alt som kreves for det, er et definert utvalg av IP-adresser på en DHCP-server. Når en vert blir aktiv, kontakter den til DHCP-serveren og ber om adresseinformasjon.

DHCP-serveren velger en adresse og tildeler den til verten. Men disse adressene er leid for en bestemt periode etter utløpet av leieavtalen, kan verten kontakte kontakter til DHCP-serveren og forespørsler om å forlenge leieavtalen. Denne leasemekanismen er veldig nyttig for å finne flyttbare eller ikke-aktive verter. I de angitte tilfellene holder verter ikke seg til adressene og adressene returneres til adressepoolen av DHCP-serveren som kan omfordeles etter behov. Det forhindrer IP-tapet.

Viktige forskjeller mellom DNS og DHCP

  1. DNS brukes til å løse og rekursivt løse adressen for å navngi eller navn til adressen til verten. På den annen side brukes DHCP for å tildele adressene til verten i nettverket dynamisk eller statisk.
  2. DNS bruker portnummer 53 mens DHCP kan enten bruke 67 eller 68 .
  3. DHCP støtter bare UDP mens DNS kan støtte TCP og UDP begge protokoller.
  4. Servere i DNS og DHCP utfører forskjellige operasjoner der DNS-serveren er ansvarlig for å akseptere spørringene gjennom klienten og svare tilbake til klientens s sammen med resultatene. Imidlertid er DHCP-server ansvarlig for å tildele midlertidige adresser til klientmaskinene for en leieavtale og deretter utvide leieavtalen i henhold til kravet.
  5. DNS følger et bestemt hierarki, som ikke tillater lagring av alle domenenavnene på ett sted i stedet det bryter det inn i underdomener og deretter lagres det bestemte informasjonsstykket på en bestemt server. Derfor er det desentralisert på måter. DHCP-server konfigurerer i stedet IP-adresser til klientene fra et basseng av IP-adresser og håndterer alle oppgavene sentralt hvis en DHCP-server ikke er direkte koblet til klientene, da bruker den en ruter for å motta DHCP-sendingene og overføre dem til DHCP-serveren.

Konklusjon

DNS og DHCP begge teknologiene ble utviklet for brukervennligheten til brukerne og administratorer som bruker nettverket eller internett. DNS eliminerte behovet for å huske de komplekse IP-adressene for de uformelle brukerne, mens DHCP reduserte den tidkrevende prosessen med å konfigurere systemene i et nettverk manuelt, i dag er det alt automatisk og raskt.

Top