Excel, men en kraftig programvare, kan være en trussel å bruke hvis vi måtte gjøre alt manuelt. Med dette i betraktning var Excel godt rustet med noe kjent som funksjoner der enkelte formler er innarbeidet. Hva det egentlig betyr er at vi ikke trenger å gjøre hver beregning og mange andre ting manuelt, men Excel kan gjøre det for oss hvis vi forteller det hvilken formel vi trenger å bruke.
I denne artikkelen ser vi mange forskjellige funksjoner som man kan bruke for å komme seg rundt i MS Excel.
1. Automatisk beregning av antall dager
Hvis vi har to datoer i to forskjellige celler, kan vi bruke en funksjon til å beregne antall dager mellom disse datoene. For eksempel kan vi se skjermbildene nedenfor, der vi har forskjellige datoer i celler E18 og E19, og hvis vi ønsker å beregne antall dager mellom de to datoene, så skriver vi bare inn formelen som '= Days360 (startdato, sluttdato, metode) '
Det vil være bedre å fokusere mer på startdato og sluttdato først og ikke på metoden.
Som du kan se i eksempelet, hvis du skriver inn formelen med E4 som startdato og E5 som sluttdato, får vi resultatet som det totale antall dager mellom datoene som er skrevet i E4 og E5.
2. Prosent Rangering
Prosentposisjon er en funksjon som hjelper oss å finne prosentandelen av et hvilket som helst tall med hensyn til et definert område, og gir oss også mulighet til å definere antall signifikante sifre for å returnere rangen for.
For å bruke denne funksjonen må vi skrive inn '= PERCENTRANK (array, x, significance)' i cellen der vi ønsker å få vår utgang. Som nevnt, definerer array definert rekkefølge på grunnlag av hvilket vi skal rangere vårt tall, x er tallet som vi ønsker å finne en rangering og til slutt er betydningen definert som antall signifikante sifre som vi ønsker vår rang for å bli returnert.
Vi tar bildet nedenfor som et eksempel på prosentrangeringsfunksjonen, vi ser at array / definert område er tatt fra E15 til E21 og x er tatt som 750, antallet signifikante sifre som vi har nevnt i dette eksemplet er 4. Endelig er utdataene vi får, lik 0, 8125.
3. Automatisk beregning av antall arbeidsdager (5 dager i uken)
Denne formelen ligner noe på den første formelen, men denne formelen er veldig nyttig hvis vi ønsker å finne antall arbeidsdager mellom to forskjellige datoer. Vi kan bruke denne formelen ved å skrive inn '= NetworkDays (startdato, sluttdato, helligdager)', innlasting startdato og sluttdato vil hjelpe systemet å fjerne alle lørdager og søndager (og ekstraferier, hvis inngått) fra total antall dager mellom de to datoene.
Som du kan se i eksemplet tatt, når vi går inn i denne nettdagsformelen i celle C21, legger du datoene fra cellene C18 og C19, så får vi resultatet som 523, i motsetning til 721 i C20 som vi fikk ved å bruke formelen av beregning av totalt antall dager.
4. Trim
Når vi kopierer data fra bestemte steder eller bruker verktøy for å importere data fra nettet, havner vi mellomrom rundt dataene i de enkelte dataceller. Excel gir en flott formel for å ta vare på dette problemet, og formelen eller funksjonen er kjent som TRIM. Så for å bruke trim, skriver vi inn '= TRIM (cellens adresse)' i cellen der vi ønsker å få resultatet, og trykk deretter på enter.
Som det fremgår av eksemplet, gir Trimming C22 (som kommer til å være cellen med Epiphone skrevet i den) oss Epiphone uten mellomrom, og det samme gjelder alle andre cellene under Epiphone ned til Ibanez, da vi trimmer alt dem for å få et endelig resultat uten ekstra mellomrom.
5. Prosentil
Punktilfunksjonen bidrar til å returnere nth percentilen fra et sett av verdier. For dette må vi skrive inn '= PERCENTILE (array, nth_percentile)' til en celle der vi har til hensikt å få vårt resultat / utgang. Her er rekkevidden hvorfra vi ønsker vår funksjon å returnere nth percentilen, og som navnet antyder, er nth percentilen percentilen som vi ønsker å se i vår produksjon. Verdien av prosentil kan være hvor som helst mellom 0 og 1.
For eksempel kan vi se bildet nedenfor, der vi har vår celle G15, med funksjonen av prosentil som er angitt i den, og som vi kan se 0.4 prosentandelen i dette givne settet av verdier, dvs. mellom E15 og E21 er 420 .
6. Sammenkoble
Noen gang føltes som å kombinere innholdet i ulike celler i en enkelt celle? Da har Excel en funksjon bare for deg, den kalles sammenkoblet funksjon, for å bruke den, trenger du bare å skrive inn = = Konkett (Cell 1s adresse, Cell 2s adresse, Cell 3s adresse, .. Cell ns adresse) Hvis du trykker på enter, får du se alle dataene dine fra de nevnte cellene som kommer inn i cellen der du kom inn i sammenkoblingsfunksjonen.
For eksempel, i eksemplet kan vi se sammenkoblingen av celler E22 til E25 (som tilfeldigvis er de fremhevede cellene fra Epiphone til Ibanez), og sluttresultatet av bruk av sammenkoblingsfunksjonen viser seg å være sammenkobling av data fra alle utvalgte celler (E22 til E25).
7. Datevalue
Hver dato har en verdi knyttet til den i Excel; Disse verdiene kan brukes til beregning hvis behovet oppstår. For å få verdien av en dato, er alt du trenger å gjøre, å skrive '= DATEVALUE ("Date")' i en celle, og ved å trykke på enter, vil du se verdien som Excel gir deg som svarer til den aktuelle datoen.
Som et eksempel har vi tatt datoen for å være "14. juni 2015", og når du bruker DATEVALUE-funksjonen på den, får vi en verdi på 42169.
8. Helling
Nesten alle av oss som har studert matematikk eller kanskje fysikk til et visst nivå vet hva skråningen er. Vi kan alle huske å finne helling av en linje eller et sett med poeng eller noen data, ved hjelp av forskjellige formler. Når alt kommer ned for å utmerke seg, blir det så enkelt som det kan bli, det gjør det enkelt å raskt få en funksjon for det, det kalles hellingfunksjonen. I denne funksjonen må vi skrive inn '= SLOPE (kjent y's, kjent x's)' . Kjent x og kjent y er ingenting annet enn x- og y-koordinatene, ved hjelp av hvilke vi trenger å finne vår skråning. Så vi tar et antall x-verdier og et nøyaktig samme antall y-verdier for denne formelen, vi kan gjøre det ved å velge alle x-verdiene når vi blir bedt om å nevne x-koordinatene i formelen og velg alle y-verdiene når vi blir bedt om å gjøre det.
For eksempel kan vi se at i eksemplet nedenfor har vi tatt cellen G15 og angitt formelen '= SLOPE (F15: F21, E15: E21)' og som et resultat får vi en verdi på 0, 427857 i den. (Du kan se formelen øverst foran 'f x '.
9. Oppslag
La oss anta at vi har en stor stabell data, og vi må lete etter verdier som tilsvarer noen andre verdier i systemet. Hvis vi for eksempel har en stabel med data med oppføringer i to forskjellige kolonner (la oss anta at alle oppføringene i første kolonne er relatert til oppføringene i andre kolonne), for eksempel kan vi ta verdien av aksjer på en bestemt dag, men her er aksjer merket med tall i stedet for navnene sine. Så hvis vi skulle finne verdien av en aksje på en gitt dag, ville vi bruke en funksjon kjent som LOOKUP for å gi oss et resultat i stedet for å gjøre en manuell søk etter det. For denne formelen skriver vi inn '= LOOKUP (oppslagsverdi, oppslagsvektor, resultatvektor)', oppslagsverdi er verdien vi må se på (dvs. navnet på delen i vårt eksempel), og oppslagsvektoren er vektoren der vår oppslagsverdi eksisterer (i vårt eksempel, oppslagsvektor er vektoren som inneholder navnet på aksjene, men vi må huske at her aksjer er representert av tall og ikke med ord eller alfabeter). Endelig er resultatvektoren den som vi har til hensikt å finne resultatet på (i vårt eksempel inneholder resultatvektoren verdien av aksjer på en gitt dag).
Nå, hvis vi ser på bildet nedenfor, ser vi funksjonen LOOKUP lagt til i cellen G15, og vi tar vår oppslagsverdi som 500 (til stede i kolonnen E), ta oppsøkingsvektoren som sett av verdier i kolonne E (fra E15 til E21), og til slutt resultatvektoren som settet av verdier i kolonnen F fra F15 til F21.
Når vi går inn i denne formelen, ser Excel ut for verdien 500 i oppslagvektor og presenterer deretter den tilsvarende verdien fra resultatvektoren, og resultatet blir derfor 24132.
10. Kampfunksjon
Microsoft Excel MATCH-funksjonen søker etter en verdi i en matrise og returnerer den relative plasseringen til det aktuelle elementet. For å bruke MATCH-funksjonen, er alt du trenger å gjøre, enter '= MATCH (verdi, array, [match_type])' i cellen der du ønsker å få resultatet. Her angir verdien verdien som skal søges i matrisen, array angir rekkevidden av celler som inneholder verdien du søker etter, og til slutt match_type er en valgfri ting som fungerer ved å ha samsvarsarbeid på en måte som hvis match_type = 1 er matchfunksjonen finner den største verdien mindre enn eller lik verdien, 0 finner den første verdien som er lik verdien, og til slutt vil -1 finne den minste verdien som er større enn eller lik verdien.
Som du kan se i eksemplet når vi legger til '= match (10572, A2: A6, 1)', får du verdien 3
11. IF
Å bruke en If-funksjon ville ikke være fremmed for alle som har forsøkt sin hånd på koding, men i alle fall kan man forklare IF-funksjon som en betinget funksjon som kan gi en bestemt verdi dersom en tilstand vi oppgir er oppfylt, og noen andre spesifikke verdi hvis vår tilstand ikke er oppfylt.
For å bruke IF-funksjonen må man skrive '= IF (logisk test, verdi hvis sant, verdi hvis falsk)' i cellen der man har til hensikt å skaffe sitt resultat fra IF-funksjonen. Logisk test i denne funksjonen betyr den logiske tilstanden vi ønsker å bruke, for eksempel i eksemplet nedenfor vil vi legge en logisk tilstand på en celle E17 ved logisk testing hvis verdien i den er større enn 370. Hvis svaret på dette Logisk spørsmål er sant, da kommer en verdi som vi skriver inn i 'verdi hvis sant' i funksjonen ut som vårt svar, ellers får vi verdien som er oppgitt av oss i 'verdi hvis det er feil'.
12. Prognose
Prognose er en funksjon som hjelper oss med å forutse en bestemt verdi ved å se på trenden i et spesifisert sett med data. For å bruke denne funksjonen må vi skrive inn '= FORECAST (x, kjent y's, kjent x's)' . Her er x og y to relaterte datasett og kjent x og kjent y er de verdiene som allerede er nevnt. Den første x som vi skriver i funksjonen er den som vi trenger for å finne den tilsvarende verdien av y.
Vi tar et enkelt eksempel for å vise arbeidet med denne funksjonen. I bildet nedenfor kan vi se et enkelt datasett med et ganske enkelt å dechiffrere forhold. Så når vi nevner de enkle datasettens verdier som kjent x (E23 til E32) og kjente y (F23 til F32) verdier, og samtidig nevner vi x som 11, på en måte ber vi vår funksjon å prognose tilsvarende 'y' -verdien når vi skriver inn 11 som verdien av 'x'.
Som man kanskje har forventet, viser y-verdien, når x er gitt en verdi på 11, 1100.
13. Gjennomsnittlig FIF
Vi vet alle hva gjennomsnittet er, men Excel har en spesiell funksjon som kombinerer IF-funksjonen sammen med gjennomsnittsfunksjonen. Det gjøres ved å gjennomsnittlig bare de verdiene som oppfyller et bestemt kriterium som er nevnt av If-funksjonen. For å bruke IF-funksjonen må man skrive inn følgende i en celle '= AVERAGEIF (rekkevidde, kriterier, gjennomsnittlig rekkevidde)' . Her definerer rekkevidde settet av verdier som vi skal anvende "kriteriene" nevnt ved siden av. Kriterier hjelper oss med å definere If-funksjonen, vi kan angi en kriterium her for å bruke bare et bestemt sett med verdier fra det området som vi har definert (som vi ser i eksemplet som følger denne beskrivelsen), og til slutt gjennomsnittlig rekkevidde betyr Verdien av verdier som vi trenger å gjennomsnitts, hvis vi utelater gjennomsnittlig del, så blir vårt utvalg i gjennomsnitt.
I eksemplet nedenfor ser vi at spekteret er tatt fra E23 til E32, og kriteriene er nevnt som '> 5', og til slutt blir spekteret tatt fra F23 til F32. Resultatet vi oppnår er oppnådd ved å gjennomsnittsge verdiene av celler i kolonne F som svarer til cellene i kolonne E som tilfredsstiller kriteriene (dvs. E28 til E32), og dermed får vi et gjennomsnitt av verdiene av celler fra F28 til F32 (gjennomsnitt = 800, som det kan ses i celle H23).
14. STDEV.P
STDEV.P-funksjonen i Excel returnerer standardavviket til en gitt befolkning. Standardavvik kan ikke være et nytt begrep for de som har studert statistikk, men det er en lang kalkulatorisk oppgave å måle det manuelt. Heldigvis gir Excel en enkel måte å gjøre det, for å bruke denne funksjonen, trenger vi bare å skrive inn '= STDEV.P (nummer1, [nummer2, nummer3, ... nummer])' her nummer ett er et tall eller en henvisning til et tall og nummer 2 til nummer n kan være et enkelt nummer eller et sett med tall som vi ønsker å inkudere i prosessen med å beregne standardavvik. Totalt 30 verdier kan angis ad gangen. Et eksempel er vist på bildet der vi finner standardavviket for en befolkning fra F6 til F11.
15. ROUNDUP
Roundup er et ganske fint verktøy som hjelper oss med å omforme våre oppføringer til de stedene vi ønsker. For å bruke denne funksjonen må vi skrive inn '= ROUNDUP (tall, num_digits)' i en celle og trykk deretter enter. Her betyr tallet nummeret som vi ønsker å roundup og num_digits representerer antall desimaler som vi ønsker å ringe om nummeret vårt.
Som et eksempel tar vi H23 i bildet under; funksjonen roundup har oppføringer på 100.23 som tall og num_digits som 1. Så får vi 100, 3 som avrundet verdi i H23.
Vi håper denne artikkelen hjalp deg med å lære noen virkelig nyttige Excel-funksjoner. Hvis du har spørsmål eller forslag, er du velkommen til å gi oss beskjed i kommentarene.
